CYCLOPS

På begynnelsen av 60-tallet var det vanlig at man spilte de 10 mest populære sangene før kamp på banene rundt i England. Dette var en fantastisk periode for Liverpool, med mange lokale band som gjorde suksess. Spesielt the Beatles var poplulære på Anfield Road, men også andre, lokale band gjorde seg bemerket. I Oktober 1963 ga Gerry and The Pacemakers ut en coverversjon av sangen «You’ll Never Walk Alone». Den ble raskt populær, og ble sunget av full hals på Anfield Road.

Etter hvert falt sangen ut av hitlistene, men publikumet på Anfield Road fortsatte å synge den. Det har de fortsatt med frem til i dag, og har på mange måter tatt hevd på sangen. Når de reiser rundt i verden krever publikumet til de andre lagene at de synger den.

Liverpool er ikke de eneste laget som er knyttet til denne sangen. Den finnes flere. Et av de mest kjente er Celtic, hvis supportere også synger sangen før kampene starter. Etter tragedien på Hilsborrugh, spilte Liverpool sin første kamp (type trenings) nettopp mot Celtic på deres hjemmebane. Det sies at den versjonen som runget over Celtic Park er den vakreste versjonen noen gang av «You’ll Never Walk Alone».

Jeg har vært både på Anfield og Celtic Park, og synes faktisk det er mest imponerende når de synger den på Celtic Park. Jeg vet det er blasfemi å si dette, men jeg må være ærlig. Noen forskjellige versjoner finner du her:

• Originalen
• Anfield
• Celtic Park
• Sissel

Sangen ble opprinnelig skrevet av Rogers og Hammerstein til Broadwaymusikalen “Carousel” i 1945. I dag er det ikke mange som forbinder denne sangen med Broadway, men den er altså skrevet av to amerikanere. Kjell Muller Skyllstad har skrevet en norsk versjon som er riktig fin. Den er også veldig fin å lære bort til barn, som ikke kan engelsk enda:

Når du går gjennom storm, løft ditt hode mot sky
og frykt ikke natten lang.
For ved stormens slutt fins det gyldne gry:
Der skal du høre fuglenes sang.
Gå på gjennom regn. Gå på gjennom vind.
Om din drøm enn revne må.
Gå på! Gå på! Med håp i ditt sinn.
Du skal aldri ensom gå!

Evil Twin Brewing, Christmas At A New York City Hotel Room

Farge:

Svart.

Nese:

Mørk sjokolade, kaffe, svisker, aske, svovel.

Smak:

Kaffe, mørk sjokolade, nellik, brent, nøtter. Rund til å begynne med.

Ettersmak:

Her trer bitterheten frem. Tungt brente espressobønner, nøtter. Noe fruktighet trer frem etter hvert, men forsvinner igjen.

Dette var nammenam. Den er litt bitter til å være en stout, men vi liker den. Den lyder navnet sitt veldig godt. Smaken henfører en til steder hvor man sitter i dunkel belysning, drikker mørk øl, røyker sigaretter og hører på Tom Waits.

Mikkeller Til… Fra… Via… Barel Aged Edition

Farge:

Svart, med veldig fint skum.

Nese:

Appelsin, krydder som stikker litt i nesa, laurbær, humle, lynghonning, nykvernet pepper.

Smak:

Rund. Vanilje, Nellik, laurbær, lynghonning, kaffe, nøtter

Ettersmak:

Bitterheten trer frem, nellik, kaffe og nøtter.

Denne er veldig god, men litt spesiell. Den fremstår som mer spennende, og enda mer vellykket enn den vesjonen som ikke er fatlagret. Den er god nå, men vil nok ha veldig godt av å stå i kjøleskapet et par år. Synd vi kun hadde denne ene flasken.

I går skrev vi litt om svenskenes beste landslagssang. Vi kan selvfølgelig mye bedre i Norge. I 1994 løp vi i ring rundt dem med vår egen VM-sang «Alt for Norge». Den er mer stadionvennlig enn min egen fovoritt, som først kom til EM i 2000. Mesterskapet var en tragedie for Norge, åde resultatmessig og spillemessig. Men sangen til Racer BK (også kjent som Dum Dum Boys) vil leve evig. «Bønda i fra nord» spilles støtt og stadig, og den har tålt tidens tann meget godt. Du kan høre den her.

Nøgne Ø Julesnadder:

Farge:

Dæn e brun

Nese:

Nellik, svisker, blomsteraktig.

Smak:

Havre, litt brent, litt bitter. Kaffe, svisker.

Ettersmak:

Tørr finish med noe bitterhet.

Denne er veldig god, men er veldig annerledes enn de andre juleølene til mine venner på Nøgne Ø. Men i motsetning til de andre juleølene, vil nok denne egne seg svært godt til julemiddagen, både til ribbe og pinnekjøtt, sammen med en god akkevitt.

Kinn Julefred (sterk)

Kinn Bryggeri holder til i Florø, og ble etablert så sent som i 2009. Grunnleggeren heter Espen Lothe, og vant NM i hjemmebrygging i 2006 og 2007. De er et av svært få bryggerier som fremdeles gjører på åpne tanker. De lager en rekke gode øl, hvorav min soleklare favoritt er Vestkyst (IPA).

Logoen deres viser Kinnaklåva, en fjellformasjon på øya Kinn. Denne formasjonen har fascinert meg siden jeg var liten, og jeg har sett den hver gang jeghat tatt fergen ut til Værlandet, hvor familien min kommer fra. Sønnen vår har også blitt fascinert av dette fjellet, og en gang vi var på polet, gikk han bort til en flaske Vestkkyst, pekte på logoen og ropte.: «De pappa, det er Kinnaklåva».

Farge:

Dæn e åsså brun

Nese:

Havre, hasselnøtter. Lukter ikke så mye.

Smak:

Rund. Malt, svisker, sødme, valnøtter.

Ettersmak:

Bitterheten trer frem, det samme gjør kaffe. Fruktigheten fra svisker og nøttene er der enda.

Dette er også en god matøl. Den kan man trygt ha til Pinnekjøtt, eller juleskinke. Som koseøl, har vi smakt bedre i løpet av kalenderen, men den egner seg også godt til dette. Vi liker den veldig godt, og kommer nok til å jekke en av denne når vi skal ha pinnekjøtt på tredje juledag.

Har du sett det spanske landslaget spille fotball, har du kanskje lagt merke til at ingen av dem synger under nasjonalsangen? Årsaken er at den ikke har noen tekst. Når Barcelona spiller, derimot, formlig skriker spillerne frem den faste sangen som spilles før kamp.

Nasjonalfølelsen er sterk i Catalonia, og Barce er det fremste symbolet på denne sjåvenismen. Sangen heter Cant Del Barca, og ble skrevet til klubbens 75 års jubileum i 1974. Siden har den vært et fast innslag på kampene.

En oversettelse, basert på Google Translate, ren gjetting og litt intuisjon ser slik ut:

Hele om stadion er et rop

Vi er de røde og blå

Uansett hvor vi kommer fra

Om det er sør eller nord

Nå er vi enige, vi er enige

Et flagg forener oss

Blått og rødt i vinden

Et tappert rop

Vi har et navn alle kjenner:

Barca!, Barça, Barça!

Spillere, tilhengere

Sammen er vi sterke

Mange år fylt med ønske om seier

Mange mål har vi feiret

Og vi har bevist, vi har bevist

at ingen kan slå os

Blått og rødt i vinden

Et tappert rop

Vi har et navn alle kjenner:

Barca!, Barça, Barça!

Sangen kan høres her.

Mikkeller Santas Little Helper

Farge:

Mørk brun. Veldig.

Nese:

Kaffe, svisker, havre, svak nellik, noe alkohol.

Smak:

Overraskende rund. Perfekt balanse mellom sødme og bitterhet. Kaffe, svisker, nøtter. Noe nellik.

Ettersmak:

Kaffe og svisker. Sitter lenge og vel.

Herre, for en øl! Dette ligner veldig på noe perfekt. Litt usikker på hvor julete den er, men ikke tenk så mye på det. Hell den i glasset, senk lyst, sett på noe rolig musikk, len deg tilbake og NYT denne genistreken av en øl.

Vi skal tilbake til 1994. Det var fotball-VM i USA. Det norske laget røk ut tidlig, men svenskene gikk nesten hele veien til finalen. De stilte med en gylden generasjon spillere, som sjarmerte hele verden.  Tomas Brolin, Martin Dahlin, Jonas Thern, Stefan Scwharz, Kennet Andersson og Thomas Ravelli var noen av stjernene på laget.

Sverige tapte etter en jevnspilt semifinale mot Brasil, som scoret etter 81 minutter, mot ti mann. Brasil gikk videre, og vant finalen. Svenskene gikk til bronsefinalen, hvor de knuste et godt, Bulgarsk lag 4-0.

Noe annet som huskes ved svenskenes deltakelse fra dette VM, er den litt grusomme, popaktige mesterskapslåten de hadde med seg i bagasjen. Den var signert «supertrioen» Glenmark, Eriksson (Orup) og Strømstedt (også kjent som GES) og het “När vi gräver guld i USA”. Sangen var så populær i 1994, at jeg på stille dager kan høre den enda. Du kan høre den her.

Midtfyns Bryghus Jule Stout

Farge:

Svart, med veldig fint skum.

Nese:

Kaffe, tyrkisk pepper, nellik, havre, brent, bargamotte, anis, lakris, hostesaft.

Smak:

Kaffe! Brent, bitterhet i mengder.Litt frukighet, men ikke mye.

Ettersmak:

Bitterhet og godt brent kaffe.

Denne ble vi litt negativt overrasket over. Midtfyns Brughus lager ofte ganske runde øl, med mye sødme. Deres IPA ligner feks mer på en Barley Wine. Denne er imidlertid totlat blottet for sødme, og fremstår som alt for bitter. For første gang har vi funnet en øl fra Midtfyns som vi ikke har blitt så begeistret for. Mulig den vil bli litt rundere ved langtidslagring. Den fungerer greit sammen med litt søt lakris.

På tide å dra frem en av tidenes beste fotballsanger: The Lightning Seeds genistrek «Three Lions». Den km opprinnelig ut til EM i 1996, da mesterskapet ble arrangert i England. Englands drøm omgull endte i semifinalen. Som vanlig ble det tap mot Tyskland. Gjennom 90 minutter, pluss ekstraomganger og straffesparkkonkurranse runget denne sangen over Wembley. Jeg satt alene hjemme, med surroundanlegget på full guffe. Jeg ble nesten hjerneskadet av den kontinuerlige syngingen.

Sangen fikk en renesanse i VM to år etter, men det gikk heller ikke så bra for England, da. Men åkke som, er dette en av tidenes beste fotballsanger. Om ikke de beste. Hør den her.

Yulesmith Holliday Ale

AleSmith Brewing Company er et amerikansk mikrobryggeri, med røtter tilbake til 1995. Det ligger i San Diago, og har vært en del av ølrevolusjonen man har opplevd i USA de siste 20 årene. Jeg har aldri smakt øl derfra før, men de skal være et veldig bra bryggeri. De har vunnet priser i mangfold, så denne ølen gleder jeg meg til.

Farge:

Gylden og klar.

Nese:

Humle, honning, appelsinskall, sitrus, hel kardemomme, smør,

Smak:

Humle, honning og appelsinskall. Mye bitterhet.

Ettersmak:

Tørr og bitter. Appelsinskall, aske.

Dette er nok en øl man må bli vant til. Line bskriver den som «sær». Den er litt voldsom og litt ubalansert, men vi liker den veldig godt likevel. Dog er den ingen matøl. Prøv den sammen med Jarlsberg og sennep.