Vi drikker oss frem til jul

For andre året på rad blogger vi om vår Juleølkalender. Vi fyller hvert år en kasse med gode juleøl, og drikker en for hver dag i advent. Dette kan du lese om her de neste ukene.

Tre-retters barnemat

Vår seks år gamle sønn har to foreldre som er gale etter både fotball og mat. Dette har ført til at han allerede har vært på fotbllkamper på store stadionanlegg som Camp Nou, Anfield Road, Ullevål Stadion, Sør Arena og Nedre Eiker Stadion. På matsiden har det imidlertid begrenset seg til noen restaurantbesøk og mekking av hverdagsmat. Derfor kom mor på den geniale ideen på at vi skulle bruke en av dagene i ferien til å lage en skikkelig middag sammen.

De eneste reglene var at det skulle være minst tre retter, at en av dem skulle inneholde noe han ikke hadde smakt før og han skulle være med på å lage alle rettene. Han fikk være med på å bestemme hva vi skulle lage. Beslutningen falt på:

  • Sushi
  • Pasta med kjøttsaus
  • Sjokolademousse

Siden Elias hadde smakt alt dette fra før, laget vi en liten ekstra rett: Ristet brød med foiles gras.

Vi ønsker at sønnen vår skal vite hvordan ting lages og kunne lage maten sin fra grunnen av. Vi lar han få delta i alle deler av prosessen, og overtar kun selv når det skal håndteres tyngre maskineri eller det er behov for litt mer hånd-til-øye koordinasjon enn en seksåring har.

Line og Elias begynte med å lage Sjokolademousse. Oppskriften finner dere her. Den eneste vi gjorde forskjellig, var at vi brukte 36% sjokolade for å gjøre det litt mer barnevennlig. Her gjorde Elias alt unntatt å håndtere kjøkkenmaskinen og øse sjokolademassen over i glassene.

Så gjøv vi løs på å lage kjøttsaus. Elias kuttet gulerøtter, selleri, hvitløk og løk, og blansjerte det lett i pannen. Mor hadde i kjøttdeig og delte det opp i mindre biter. Resten av stekingen tok han seg av. Line hadde i køttkraft og Elias hadde i tomatpure.

Så laget vi pastadeig. Elias veide opp mel (type 00) og kakket egg. Jeg satte det hele i KitchnAiden og lot det kjøre til deigen var smidig. Så pakket vi det i plastfolie og la det i kjøleskapet.

Sushi er en ting vi sjelden gidder å lage. Kort og godt fordi den sushien man lager selv, ikke blir så mye bedre enn den man kjøper på en OK Sushi-sjappe. Dessuten er det vanskelig å få tak i flere forskjellige typer fisk som har vært så bra behandlet at man kan lage sushi av den. På Meny har de såkalte Sushi kit. En boks som inneholder alt du trenger for å lage Sushi, unntatt fisk. Vi kjøpte en slik boks. Som fisk brukte vi Salma laks. Line kokte risen, jeg blandet den med Sushi-eddik og laget noen tynne fiskefileter. Elias pakket risen og la på fisken.

Så ristet vi brød, og smurte de ristede skivene med foiles gras. På voksenskivene hadde vi på balsamico og nystekte kantareller. Vi droppen kantarellene på Elias sin porsjon.

Elias elsker leverpostei, så det var ikke så overraskende at foiles gras falt i smak. Blasamico ble også bifalt med høylytt velbehag. Det eneste som var å utsette på retten var at den var den var litt grisete å spise, og med en vimsete seksåring til bords var det godt vi hadde en ren klut lett tilgjengelig…

Vi spiser stort sett Sushi en gang i uken, men har ikke laget det selv så lenge Elias har levd. Derfor var det litt spennende å smake en hjemmelaget versjon. De få bitene vi hadde laget gikk ned på høykant. Den eneste som ikke var helt fornøyd var meg selv. jeg hadde vært litt vel ivrig med Wasabien, og det brant godt i nesa når jeg spiste. Dette hadde dog en ganske stor underholdningsverdi for resten av familien.

Etter to forretter var det på tide på lage ferdig hovedretten. Jeg tok ut pastadeigen fra kjøleskapet og kjevlet og strimlet deigen ved hjelp av pastamaskinen vår. Elias var med, og matet deig ned i maskinen. Line kokte pasta og hun og Elias smakte til pastasuasen. Så ble mten montert og servert. Det ble sykt godt. Jeg blir neppe overrasket hvis vi kommer til å lage pastaen selv mye oftere fremover.

På dette tidspunktet var vi alle ganske mette, men som jeg pleier å si: “Man blir ikke skikkelig tjukk hvis du gir deg når du er mett”. Vi proppet derfor i oss desserten også. Den ble litt for søt for Lines smak, så Elias fikk spise to porsjoner sjokolademousse. Det hadde han ikke så mye i mot.

Selv om vi alle var sprekkeferdige etter maten, var vi enige om at dette hadde vært en veldig morsom og hyggelig greie. Elias syntes det var gøyest å lage pastaen, men likte sjokolademoussen best. Vi kommer til å gjøre dette igjen, og vi oppfordrer andre til å prøve å utfordre både seg selv og barna mer på kjøkkenet. Det er ikke så vanskelig!

Hjemmelaget Sprite

  • 9 Lime
  • 4 Sitron
  • 7,5 dl vann (evt Farris)
  • 0,75 kopp hvitt sukker

Gir ca en liter.

Sønnen vår har blitt litt hektet på Sprite og limedrikker i sommer. Det har han selvfølgelig ikke fått for mye av, men hver gang han får lov til å drikke brus, er det Sprite han vil ha. Dette ga meg lyst til å lage hjemmelaget Sprite. Jeg fant en oppskrift på nettet, og prøvde.

Resultatet ble litt for surt, og litt for mye sitron. Jeg har derfor modifisert oppskriften slik jeg kommer til å lage den neste gang. Smaker ligner mer på Schweppes Lemon enn Sprite, men vår Limeelskende sønn likte denne.

Bruk en Sitruspresse og press juicen ut av limen og sitronen. Sil dette gjennom en finmasket sil, over i en kanne som holder minst en liter.

Beste redskapen til å presse juice ut av sitron og lime

Har du en brusmaskin gjør du slik: Bland vann og sukker i en kaserolle, og varm opp. Rør til alt sukker er oppløst, og hell det hele over i kannen med juicen. Sett i kjøleskap til det er godt og kaldt. Hell over på flaske, og karboner ved hjelp av brusmaskinen. Server kaldt.

Har du ikke brusmaskin gjør du slik: Varm juicen sammen med sukker, og rør til alt sukkeret har løst seg. Sett i kjøleskap til det er skikkelig kaldt. Bland sammen med 7,5 desiliter iskald Farris.

Nyt på en varm sommerdag. Du må med andre ord reise utenlands å prøve dette…

Kjells ekstravagante vårruller

  • Andeconfit, to lår
  • 2-3 spiseskjeer Hoisinsaus
  • 6 fedd hvitløk
  • En pakke nudler
  • Filodeig

Gir ca 12 mellomstore vårruller.

For et par år siden skulle vi ha besøk, og hadde bestemt oss for å lage asiatisk tapas. Jeg var ikke fornøyd med noen av oppskriftene vi hadde på Vårruller, så jeg bestemte meg for å lage en selv. I kjøleskapet lå det en pakke andeconfit, og jeg fikk ideen om å bruke dem i vårrullene. Sammen med Hoisinsaus måtte jo det bli helt perfekt?

Gjestene mente jeg måtte være sprø som hadde brukt andeconfit i Vårruller. Det var i overkant ekstravagant, mente de. Vi hadde nok alle litt rett den dagen. Det har kanskje et lite anslag av stormannsgalskap å lage slike Vårruller, men HERREGUD så gode de ble!

Slik lager du dem selv:

Riv kjøttet av de confiserte andelårene, og del det i små biter. Ha det over i en bolle. Press hvitløken over i bollen. Ha i nok Hoisonsaus til at det dekker alt kjøttet når du blander ingrediensene, men ikke mer. Hvis du bruker for mye saus, vil det trekke gjennom filodeigen.

La denne blandingen stå i kjøleskapet noen timer. Gjerne over natten.

Når det begynner å nærme seg middag, koker du opp en pakke nudler, lar det renne skikkelig av, og la det dampe noen minutter for å bli kvitt all væske. Kutt nudlene i litt kortere lengder og bland det sammen med kjøttet.

Pakk kjøttet i passe porsjoner i filodeig, og pakkene forsegl med litt egg. Friter vårrullene i 2-3 porsjoner på 180-190 grader. Friter i 3-4 minutter, til de begynner å se gyldne ut. La dem renne av på tørkepapir.

Spis dem mens de er varme (men ikke skåldende). Dypp dem gjerne i noe sweet chilisaus.

Bedriftsbesøk på Bøgedal

For noen måneder siden hadde jeg gleden av å spise på Maaemo, den eneste norske restauranten med to stjerner i Guide Michelin. Det var på alle måter en strålende opplevelse, og jeg anbefaler varmt alle å unne seg selv et slikt besøk. Det er ikke dyrere enn på andre gode restauranter i Norge, og du vil få en opplevelse for livet.

Stort sett serverte restauranten uhyre kompliserte retter, med viner som løftet smaksopplevelsene helt til himmels. Men en av rettene forventer man ikke å finne på en slik restaurant: Nybakte rundstykker, godt smør og øl. Det smakte aldeles fortreffelig! Ølet kom i fra et lite bryggeri som heter Bøgedal. Det smakte helt ulikt alt annet jeg har borte i, og jeg fikk umiddelbart lyst til å vite mer om dette bryggeriet.

Når årets ferie skulle planlegges, havnet Legoland på listen over steder som skulle besøkes. Det viser seg at Bøgdal ligger litt utenfor Vejle, kun to mil fra Legoland. Det ble brått veldig fristende å legge veien innom dette lille bryggeriet. I tillegg fant vi et hotell i nærheten, som så veldig lovende ut, med Spa og restaurant med godt rykte. Da var det hele avgjort.

Vi tilbragte to netter på femstjernershotellet Comwell Kellers Park, som ligger noen kilometer utenfor Vejle sentrum. Hotellet ligger idyllisk til, med utsikt over fjorden, spaavdeling, svømmebasseng og en veldig god restaurant. Det eneste som skuffet oss, var at barn ikke var velkommen i spa, og at frokosten var fryktelig kjedelig. Men til gjengjeld fikk jeg den beste Entrecoten jeg noen gang har spist. Og ikke minst: De har sin egen Bøgedal, spesiallaget for hotellet. Dette er det danskene kaller en ”Classic”. En litt mørkere lagertype. Den var veldig god, og vi fikk lov til å kjøpe med oss 6 flasker hjem.

Vi hadde på forhånd avtalt omvisning på Bøgedal med Gitte på bryggeriet. Dette gjorde vi ved å kontakte dem via websidene deres. De tar gjerne i mot større grupper, inkludert smaking og foredrag, mot betaling. Små grupper får ikke dette, men er hjertelig velkommen til å komme innom. Gården lå et stykke ut på landet utenfor Vejle, og GPSen fikk kjørt seg skikkelig før vi fant frem. Skiltingen er dårlig, kort og godt fordi de ikke ønsker å bli rent ned av besøkende.

Bøgedal er et veldig lite bryggeri, og det er ikke noe eget opplegg for besøkende. De produserer ikke mer enn 30.000 liter øl i året, alt på 0,75 liters flasker. Hver batch er på 680 flasker, og selv om de lager de samme oppskriftene flere ganger, varierer batchene en del på smak. Jeg skal komme tilbake til hvorfor.

Ølet produseres etter gamle, danske tradisjoner. De lager noe de kaller ”Godtøl”. Dette er en gammel betegnelse på ølet man laget på det første vannet man siler fra vørteren. Ofte hadde man i en ny omgang med vann, og laget det man kalte ”tynnøl” av dette. Dette var lyst, alkoholfattig øl. Jeg har også inntrykk av at de for en del øl kjører en dobbeltmesking. Uansett preges ølene deres av mye restsødme, mye kornpreg og lite bitterhet. Alle ølene ettergjæres på flaske.

I motsetning til det som har vært moten de siste årene, bruker de bruker lite bitterhumle i ølene sine. Gitte Holmboe, som viste oss rundt og som lager alle oppskriftene, mente at det at hun er kvinne påvirker oppskriftene. Hun mener kvinner ønsker balanserte øl, med mindre bitterhet. Det er mulig det, men jeg er mann og liker ølene til Bøgedal veldig godt.

Det er flere spesielle ting ved produksjonen til Bøgedal. Jeg kjenner ikke til noen andre bryggerier som varmer vørteren ved hjelp av åpen ild, mens de skummer av koagulert protein. Dette gjør prosessen langsom, og jeg tipper det er vanskelig å holde jevn temperatur. De mener selv at ølene deres er klarere enn andre ufiltrerte øl. Dette er jeg ikke helt enig i. De ølene deres jeg har sett, har vært ganske uklare. Uten at det nødvendigvis betyr noe.

Bøgedal smykker seg med å være et ”all gravity” bryggeri. Det vil si at de kun benytter tyngdekraften til å føre ølet gjennom de forskjellige delene av prosessen. Dette gjør de ved å heise karene opp, og la klodens tiltrekningskraft gjøre resten av jobben. De brygger for øvrig i åpne kar. Brygget får stå i 17 dager før det tappes på flaske. Alle flasker tappes og korkes for hånd.

De er også et økologisk bryggeri, og er veldig opptatt av kornet som brukes til brygging. De har etter hvert begynt å produsere en del av kornet de benytter selv, og har en egen serie som de kaller ”gamle kornsorter”.

Siden alt foregår manuelt, vil ølet variere en del fra batch til batch. De har ingen temperaturregulering av bryggerilokalet, så det alene vil påvirke sluttresultatet i stor grad.

Det som likevel skiller dem mest fra andre bryggerier jeg har besøkt, er mentaliteten de brygger ølet med. De ønsker ikke støyende produksjonsapparater, de hører gjerne på klassisk musikk mens de brygger. De gjør dette fordi de liker det, og er redde for at det ikke lenger vil være morsomt hvis de øker produksjonen. Økonomisk går bryggeriet i pluss, så hvis de trenger å tjene mer penger har de mer lyst til å gjøre andre ting ved siden av, enn å lage mer øl. Slik kompromissløshet kan man like!

Men er dette ølet godt? Jeg liker det veldig godt, men synes det passer bedre til mat, enn å drikke helt alene. Det er lite bitterhet i ølet, og elegansen kan minne mer om vin enn de mikrobryggene vi har blitt vant til de siste årene. Ølet serveres både på Maaemo og Noma (kåret til verdens beste restaurant), noe som skulle borge for kvalitet. Prøv det gjerne sammen med god og fersk gjørbakst. Folk jeg kjenner som har høy kompetanse rundt brygging mener det for ofte er kvalitetsfeil på ølet, noe som kanskje ikke er så rart, bryggemetoden tatt i betraktning.

Men hvor kan du få kjøpt det? Jeg har hørt at de fra tid til annen har det på polene i Vika (Oslo) og Valkendorfsgate (Bergen). Ellers må du på Maaemo for å smake det. I København kan du kjøpe det på ølbutikken Barley Wine og på en av bodene i Torvehallerne. Det koster rundt 100 kroner flasken på disse stedene. Ellers kan du ta turen til Vejle å kjøpe det rett fra bryggeriet. Da kan du fa det ned til 75 kroner flasken.

Hvis du ikke gidder å ta turen til Vejle, kan du heller se denne videoen fra brygeriet.

Luke 24: Evil Twin Brewing, Christmas At A New York City Hotel Room og Mikkeller Til… Fra… Via… Barel Aged Edition

På begynnelsen av 60-tallet var det vanlig at man spilte de 10 mest populære sangene før kamp på banene rundt i England. Dette var en fantastisk periode for Liverpool, med mange lokale band som gjorde suksess. Spesielt the Beatles var poplulære på Anfield Road, men også andre, lokale band gjorde seg bemerket. I Oktober 1963 ga Gerry and The Pacemakers ut en coverversjon av sangen «You’ll Never Walk Alone». Den ble raskt populær, og ble sunget av full hals på Anfield Road.

Etter hvert falt sangen ut av hitlistene, men publikumet på Anfield Road fortsatte å synge den. Det har de fortsatt med frem til i dag, og har på mange måter tatt hevd på sangen. Når de reiser rundt i verden krever publikumet til de andre lagene at de synger den.

Liverpool er ikke de eneste laget som er knyttet til denne sangen. Den finnes flere. Et av de mest kjente er Celtic, hvis supportere også synger sangen før kampene starter. Etter tragedien på Hilsborrugh, spilte Liverpool sin første kamp (type trenings) nettopp mot Celtic på deres hjemmebane. Det sies at den versjonen som runget over Celtic Park er den vakreste versjonen noen gang av «You’ll Never Walk Alone».

Jeg har vært både på Anfield og Celtic Park, og synes faktisk det er mest imponerende når de synger den på Celtic Park. Jeg vet det er blasfemi å si dette, men jeg må være ærlig. Noen forskjellige versjoner finner du her:

Sangen ble opprinnelig skrevet av Rogers og Hammerstein til Broadwaymusikalen “Carousel” i 1945. I dag er det ikke mange som forbinder denne sangen med Broadway, men den er altså skrevet av to amerikanere. Kjell Muller Skyllstad har skrevet en norsk versjon som er riktig fin. Den er også veldig fin å lære bort til barn, som ikke kan engelsk enda:

Når du går gjennom storm, løft ditt hode mot sky
og frykt ikke natten lang.
For ved stormens slutt fins det gyldne gry:
Der skal du høre fuglenes sang.
Gå på gjennom regn. Gå på gjennom vind.
Om din drøm enn revne må.
Gå på! Gå på! Med håp i ditt sinn.
Du skal aldri ensom gå!

Evil Twin Brewing, Christmas At A New York City Hotel Room


Farge:

Svart.

Nese:

Mørk sjokolade, kaffe, svisker, aske, svovel.

Smak:

Kaffe, mørk sjokolade, nellik, brent, nøtter. Rund til å begynne med.

Ettersmak:

Her trer bitterheten frem. Tungt brente espressobønner, nøtter. Noe fruktighet trer frem etter hvert, men forsvinner igjen.

Dette var nammenam. Den er litt bitter til å være en stout, men vi liker den. Den lyder navnet sitt veldig godt. Smaken henfører en til steder hvor man sitter i dunkel belysning, drikker mørk øl, røyker sigaretter og hører på Tom Waits.

Mikkeller Til… Fra… Via… Barel Aged Edition


Farge:

Svart, med veldig fint skum.

Nese:

Appelsin, krydder som stikker litt i nesa, laurbær, humle, lynghonning, nykvernet pepper.

Smak:

Rund. Vanilje, Nellik, laurbær, lynghonning, kaffe, nøtter

Ettersmak:

Bitterheten trer frem, nellik, kaffe og nøtter.

Denne er veldig god, men litt spesiell. Den fremstår som mer spennende, og enda mer vellykket enn den vesjonen som ikke er fatlagret. Den er god nå, men vil nok ha veldig godt av å stå i kjøleskapet et par år. Synd vi kun hadde denne ene flasken.